i kveld like før dagsrevyen var over ble det plutselig stummende mørkt i hele huset. Heldigvis hadde jeg like før tent riktig mange stearinlys som skapte hyggelig stemning omkring meg der jeg satt og strikket mens jeg fikk nyhetene med meg. Også var altså hyggen plutselig over. Det første jeg gjorde var å kikke ut av vinduet for å se hvordan det så ut hos naboene. Jeg fant fort ut at de hadde lys; så og si i alle vinduer og etasjer. Men hos meg var det altså sort som i den mørkeste kjeller.
At det ble mørkt overalt fikk meg til å tro at noe utenfor husets fire vegger var skyld i min strømløse tilværelse. Jeg ringte kraftselskapet og forklarte situasjonen. Han mente jeg skulle sjekke sikringene, noe jeg selvfølgelig gjorde. Så stod jeg ennu engang å visste at jeg var innom et område som glatt går under kategorien “hva menn gjør og kvinner lar være med å gjøre”. Ikke for det – jeg har da ofte skiftet sikringer når det har vært nødvendig, men alt annet med strømnettet har X-man tatt seg av.
Så der stod jeg da og glodde inne i skapet med det rare i. Jeg manglet rett og slett sikringer. Det endte med en tur inn til sentrum og tilbake. Jeg tror jeg skiftet alle sikringene før jeg igjen ringte til kraftverket hvorpå de kom med en gang. Heldigvis var feilen utenfor min rekkevidde, men også X-man sin rekkevidde hvis han hadde vært i huset da.
Kraftfolket måtte fram med sine spesialsko, klatret opp i stolpen nærmest huset og … yes! der var feilen.
Ennå en barriere er over for mitt vedkommende . Det har vært mange ting på to månder, men takk og pris; det går.
ps. på grunn av dette fikk jeg ryddet opp i gamle, ubrukelige sikringer.
